
Snille Nina tok i mot oss på gården for noen dager siden, og lot Vilot få hilse på sin mamma og pappa, og mange andre slektninger. Vilot fikk også hilse på sauene! Vi har ikke fått gjetet så mye i vår, så det var stor spenning rundt dette møtet:) Jeg skal kanskje ikke her si så mye om hvordan det gikk med gjetingen, for det har jeg egentlig ikke så mye peiling på. Jeg syns alle er veldig flinke! Vi får høre på Nina, som sier at det er fortsatt håp:)
Det jeg så var at Vilot forholdt seg veldig rolig når sauene var rolige. De gangene det var noen som prøvde å bevege seg unna sauflokken, var Vilot der. Uerfaren som han er klarte han å jage en sau i elva. Likevel ble det en lykkelig slutt. Vilot svømte ut og hentet han i land. Hele tiden hadde han hjelp av sin godt rutinerte pappa!
Vi var på gjetertrening i dag også. Her opplevde vi at Vilot var lite interessert i sauene til å begynne med. De andre hundene var mer spennende, ja til og med skogen og luktene der var mer spennedne! Vilot virket berørt av roping og viftinga, og han virket på ingen måte tent på sauene. Skuffende, men Rolf-Rune ga ikke opp - han tok saken i egne hender, og dro på gjetertur alene med Vilot og sauene. Da skjedde det noe med hunden ja - han så vel at far trengte hjelp! Sammen klarte de å frakte sauene en godt stykke. Vilot holdt seg med god avstand fra dyrene, og hadde fin kontroll - vel, helt til de nærmet seg en hus-vegg og sauene ble sprendt i alle endrer. Da måtte en mer garvet hund assistere dem litt:) Likevel, ble det en fin avsluttning på treningen. Vilot bjeffet til og med og ville fortsette......
Her er bilde av Vilot, mamma n(som han har arvet krøllene fra) og pappan (som har gitt han tegningene):
